I en nylig avlagt doktorgradsavhandling om «nakkesleng» viser det norske forskningsmiljøet mildt sagt skremmende tilnærming til dette store samfunnsproblemet alvorlige nakkeskader faktisk er.

Doktorgradsavhandlingen er basert på selvrapportering fra mennesker i Norge og Danmark som har vært utsatt for et traume med nakkesleng som skademekanisme, uten at det er funnet tegn på fysiske skader. Det er bare ett stort problem – og det er at Norge ikke benytter seg av dynamiske radiologiske metoder for å avdekke skader i nakke og overgang hode /nakke. Dermed er det umulig å vite om menneskene i studien er skadet eller ikke. I tillegg kan det være snakk om multitraume med blant annet kjeve -og hodeskader det ikke er tatt høyde for.

Ettersom norske helsemyndigheter ikke følger WHO og internasjonale anerkjente medisinske metoder og prosedyrer , EU sine retninglinjer for radiologi, EØS regelverket angående pasientrettigheter eller sitt eget Stortingsvedtak 484 angående nakkeskader, er det umulig å ta slik forskning seriøst. Desverre er det dette norske leger blir lært opp til.

Doktorgraden viser til at det ser ut til å være en årsaks-sammenheng mellom psykiske plager, engstelse og «selvrapportert dårlig helse» før et traume, og utvikling av kroniske nakkesmerter etter et traume. Forventninger om sykemelding og medikamenter øker faren for kronifisering, ifølge forskeren. Arbeidet føyer seg dermed inn i en lang rekke av norsk «forskning» som skaper fordommer rundt nakkeskader ved å hevde at smerter og plager er knyttet til en psykosomatisk personlighetsprofil og ikke et resultat av fysisk traume i seg selv. I et intervju (se link fra avisa Nordhordaland) hevder forskeren at Bergen har et «forskningsmiljø av internasjonal standard», men arbeidet hennes bygger altså hovedsaklig på kilder fra selvrapportering uten objektive undersøkelser (HUNT-studien) samt psykiatrisk litteratur. Internasjonal kunnskap om nakkeskader og retningslinjer for diagnostikk er helt utelatt. Det fremstår som om den norske doktorgraden er unnfanget i en «norsk boble» der et lite forskermiljø skaper sin egen virkelighet for å tjene sine egne karrierer. Konklusjonene i forskningen er ikke nyttig for nakkeskadde på noen måte, men er gull verdt for forsikringsselskapene og allierte sakkyndige leger som får nok en kilde å forsvare seg med for å hindre erstatningsutbetaling til nakkeskadde.

Slik sett kan forskere som Myrtveit karakteriseres som en «nyttig idiot» som løper forsikringsselskapenes ærend, og som ikke evner å forholde seg kritisk og objektivt til det fagfeltet hun forsker på. Hun har rett og slett doktorgrad i nakkeskader uten å kunne noe om nakkeskader! Det mest alvorlige er at slik «forskning» bidrar til å legitimere helsevesenets praksis med å nekte pasienter i Norge diagnostikk og behandling behandling for smertefulle og invalidiserende skader.

Sitater fra forskning. no:

» Forskerne håper at helsepersonell kan flytte pasientens fokus fra smerte og frykt og over på funksjon. Ønsker pasienten å kunne jobbe? Å handle selv? Eller orke å være mer sammen med venner eller barnebarn?

– Vi håper at pasienter kan bli mindre redde og få bedre livskvalitet til tross for at de kanskje ikke blir helt kvitt smerten, sier forskeren.»

Pasienter blir i 2016 nektet radiologi av nakken, bl.a med begrunnelse i at de kan bli unødvendig «engstelige» av resultatet. Noen ganger tar man også statisk røntgen eller MR for å «dempe angsten til pasienten og få ham til å få en følelse av å bli tatt på alvor». Statiske bilder er lite egnet til å avdekke instabile nakkeskader.

Nakke- og kjeveskaddes landsforening oppfordrer folk til å kommentere innlegget vårt og komme med synspunkter på denne forskningen.

Folkehelseinstituttet har vært samarbeidspartner og opponent i denne doktorgradsavhandlingen, og veileder har vært «hypokonderlegen» Ingvar Wilhelmsen.

Artikkel på forskning.no:
http://forskning.no/…/derfor-rammes-noen-hardere-av-nakkesl…

Intervju i avisa Nordhordaland:
http://mobil.nordhordland.no/…/solbjorg-forska…/s/5-33-18126

Solbjørg Makalani Myrtveit m.fl.: what characterizes individuals developing cronic whiplash? The importance of pre-injury health: The Nord-Trøndelag Healt Study (HUNT) Journal of psychosomatic health. 14. Mars 2013. http://www.jpsychores.com/ar…/S0022-3999(13)00046-9/abstract

Sak fra lokalavisa Strilen:

http://www.strilen.no/…/Doktorgrad-om-nakkesleng-317497.html