Klikk her for å lese hele saken hos TV2 her, eller les utdrag under

TV 2 skriver om Hanne Stahl som ble alvorlig skadet i en bilulykke som 11-åring. Gjennom hele ungdomsårene slet hun med store smerter og klarte ikke å fungere på linje med sine jevnaldrende. Men hun ble ikke trodd på av helsevesenet.

– Her i Norge har jeg hele tiden fått høre at det ikke feiler meg noe, og at plagene sitter i hodet mitt. Men når jeg har reist til utlandet og fått tatt MR-bilder mens jeg står og sitter, så kan man tydelig se at jeg har flere ulike skader i nakken, sier Hanne.

I journalen skrev nevrologen at Hannes smerter var psykosomatiske.

– Jeg har aldri vært deprimert – utrolig nok. Jeg fikk timer hos psykolog, men møtte ikke opp, fordi jeg følte at jeg ikke trengte det. Det var ikke psyken min det var noe galt med, jeg hadde smerter i nakken.

Hanne er helt avhengig av samboeren Huy i hverdagen. Han er med henne til leger i utlandet og støtter kjæresten i kampen for operasjon.  Foto: Kjersti Johannessen/TV 2

Hanne er helt avhengig av samboeren Huy i hverdagen. Han er med henne til leger i utlandet og støtter kjæresten i kampen for operasjon. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2

Diagnostisert med dynamisk radiologi, finnes ikke i Norge

En nå pensjonert lege i Oslo som var den eneste i Skandinavia som tok adekvate dynamiske bilder av nakken i tråd med gjeldende retningslinker, diagnostiserte Hanne med atlantoaxial instabilitet. Det betyr økt bevegelsesutslag mellom første og andre nakkevirvel. Bare noen få graders feilstilling kan gi press mot hjernestammen og gi en rekke smertefulle symptomer.

I begynnelsen av 2016 fikk hun for første gang høre om stående MR. For å være helt sikker på at bildene stemmer, har hun tatt stående MR både i Tyskland og i England. Hun har også fått bildene vurdert av en verdensledende kirurg på nakkeskader i USA.

Norske Sykehus vil ikke ha stående MR

Hans-Jørgen Smith er klinikkleder ved klinikk for radiologi og nukleærmedisin på Oslo universitetssykehus. Han sier at det er uaktuelt å skaffe en slik maskin, fordi pasientgruppen som vil ha nytte av det er såpass liten…. (Nakke- og kjeveskaddes landsforening krever at vi må få dette utstyret i Norge nå, og viser til tall fra Helsedepartementet fra 2013 som viser at 27.000 pasienter berøres årlig.)

Men etter hva professor Smith ved OUS kjenner til, har har ingen i Norge forsøkt å kartlegge behovet for stående MR. Han vet heller ikke om det er vurdert å gi økonomisk dekning for utredning i utlandet. Helsedirektoratet har ikke ønsket å kommentere saken overfor TV 2, men sier at det er opp til sykehusene selv å bestemme hvilket medisinsk utstyr de skal kjøpe inn. Det foreligger ikke planer om å gjøre denne investeringen nå.

Uttalelse fra Nakke- og kjeveskaddes landsforening:

I Nakke- og kjeveskaddes landsforening kjenner de godt til Hannes problematikk. Hennes skjebne er dessverre ikke enestående for foreningens medlemmer.

– Det er mange som erfarer at de ikke blir hørt, og at plagene blir diagnostisert psykiske. Vi ser at mange reiser til utlandet for å ta MR i stående eller sittende posisjon. Den utføres mens pasienten er i bevegelse, og gir helt andre bilder, sier talsperson Arnt Ivar Gravklev til TV 2.

– Hvorfor tror du at denne undersøkelsen ikke er tilgjengelig i Norge?

– Så lenge den ikke tilbys i Norge, blir vurderingene av pasientene subjektive. De rådgivende organene velger å stående MR eksperimentelt, for å slippe å gjøre noe med det. Resultatet er at mange nakkeskader forblir ubehandlet, og pasienter får lykkepiller i stedet for en korrekt diagnose.

Arnt Ivar Gravklev mener at norske pasienter diskrimineres. Foto: Privat. 
Arnt Ivar Gravklev mener at norske pasienter diskrimineres. Foto: Privat. 

– Kasteballer i systemet

Gravklev sier at mange blir kasteballer i systemet uten korrekt diagnose, og at noen i denne pasientgruppen har valgt å ta sitt eget liv.

– Vi mener at Norge bryter Stortingets pålegg om å følge WHOs retningslinjer i forhold til diagnosering og behandling av nakkeskader sier Gravklev.

Han sier at foreningen også har klaget inn saken til EFTAs overvåkningsorgan ESA, og venter på at saken behandles der.

– Vi mener at norske pasienter diskrimineres og forskjellsbehandles fordi de ikke får dekket behandlingen i utlandet så lenge ikke det tilbys i Norge.

Gravklev sier at samhandlingsreformen har gjort situasjonen enda mer alvorlig for mange av deres medlemmer.

– Kommunene har nå ansvar for rehabiliteringen – og den finnes ikke i Norge. Det betyr at mange blir gående i et vakuum, sosialt isolert med fattigdom og fortvilelse, og føler seg sviktet og trakassert.