Québec Task Force/WAD og dens rolle i norsk rettsvesen og dermed også norsk helsevesen.

For å belyse at norske domstoler påvirker helsevesenet og dermed nekter pasienter korrekte
diagnoser og behandling er det nødvendig å henvise til WAD (whiplash associated disorders) og dens rolle i denne sammenheng.

Utdrag fra Lov og Rett 2003 s 538-556 – (LOR-2003-538):
«Norske domstoler, veiledet av medisinsk sakkyndige, har i mange saker vist til den såkalte Quebec Task Force som uttrykk for «allment akseptert medisinsk viten». Quebec Task Force fortjener ikke denne status. Dessuten er kriterier som det stadig vises til i norske domstoler, uten grunnlag i Quebec Task Force. Det er uttrykk for personlige oppfatninger av en type som Quebec Task Force uttrykkelig advarer mot.

Quebec Task Force – et bestillingsarbeid
I april 1995 publiserte det høyt ansette amerikanske medisinske tidsskrift Spine et resymé av
konklusjonene til den såkalte Quebec Task Force on Whiplash Associated Disorders (WAD).

Den norske lægeforenings tvistenemnd for nakkeskader ga i Tidsskrift for Den norske lægeforening, nr. 17,1995, et relativt fyldig referat av konklusjonene til Quebec Task Force, under tittelen «
Internasjonal konsensus om lidelser assosiert med nakkeslengskader».
Den kunnskap som Quebec Task Force samlet inn, er pretendert formidlet til norske domstoler av flere medisinsk sakkyndige. Kriteriene som er formulert av professor Helge J. Nordal i den såkalte Anne-Lene Lie-dommen, Rt-1998-1565, har festnet seg som uttrykk for «allment akseptert medisinsk viten», slik dette ble oppfattet å følge av Quebec Task Force. Dommernes vota i Anne-Lene Lie-dommen viser ikke til noen andre rettsavgjørelser om personskadeerstatning. Det er vist til Anne-Lene Lie-dommen i ni senere avgjørelser av Høyesterett og 65 avgjørelser av lagmannsrettene.

Ofte blir kriteriene for nakkeslengskader, slik de er formulert av professor Helge J. Nordal i Anne-Lene Lie- dommen, anvendt uten at det er stillet noen spørsmål ved disse.
Det er imidlertid ikke dekkende å si at Quebec Task Force er uttrykk for «allment akseptert medisinsk viten».

Quebec Task Force er et arbeid initiert av og finansiert av forsikringsselskapene i delstaten Quebec, og utgangspunktet var det problem erstatning
for nakkeslengskader ble oppfattet å representere. For så vidt er det dekkende å si at Quebec Task Force er et bestillingsarbeid for forsikringsbransjen. Det glemte man å si da Tidsskrift for Den norske Lægeforening presenterte rapporten som en allment akseptert «international consensus».

Så vidt jeg kan se, har Tidsskrift for Den norske Lægeforening aldri referert noe fra den substansielle kritikk som har vært rettet mot Quebec Task Force, også i Spine.
Det er grunn til å rette kritikk på dette punkt også mot de medisinsk sakkyndige, som må forutsettes å kjenne til sammenhengen, og mot forsikringsselskapene i Norge, som har latt Quebec Task Force seile gjennom tallrike norske rettsavgjørelser under et flagg det ikke fortjener.

Enda mer alvorlig er at de medisinske kriteriene som er blitt utviklet i Anne-Lene Lie-dommen og
senere rettsavgjørelser, som av domstolene er blitt oppfattet som uttrykk for den allment aksepterte viten som er presentert av Quebec Task Force, slett ikke kan begrunnes på denne måten. Det er tvert imot uttrykk for nettopp det Quebec Task Force advarer mot: Personlige oppfatninger som savner allmenn vitenskapelig begrunnelse.»

I norsk helsevesen følger man gammel kunnskap som er basert på WAD, noe som betyr at pasienter ikke får diagnoser. Hadde det vært stilt kvalitetssikrede diagnoser med dynamisk radiologi og det
hadde vært gitt en ICD-10 diagnose etter WHO hadde rettssikkerheten til den som er skadd vært
ivaretatt. Slik det er nå faller rettssikkerheten bort når man følger WAD. WAD diagnoser utløser
ingen rettigheter i helsevesenet slik en icd-10 diagnose ville gjort. Med andre ord, Norge følger ikke internasjonal medisin verken i helsevesenet eller i domstolene.

Informasjonen er hentet fra Lovdata Pro.