Han liker egentlig ikke å snakke om smerter og knuste drømmer. At fem bekjente har tatt sitt eget liv, får Rune André Arntzen (46) til å ta bladet fra munnen.

– Smellet glemmer jeg aldri.

Rune André Arntzen sitter på den andre siden av en hvit bordplate. Han forteller nøkternt om dagen for 22 år siden da livet forandret totalt karakter. Om bilen som traff hans bakfra og feide med seg fremtidsplanene slik de var lagt. Det var midtsommerkveld. Den skulle ha vært lys.

For mange som opplever nakkeskader er en ulykke starten på et stort mørke. Etter utredning og en eventuell diagnose er du helt alene og uten utsikt til bedring, sier Rune.

For den unge studenten, som nær var ferdig med lærerutdanningen, var det tidlig et bevisst valg å lete etter muligheter. Å ta frem staheten i seg, få til ting og oppleve mestring.

– Jeg har hele tiden hatt en fantastisk familie rundt meg, og jeg valgte å være veldig åpen med mine nærmeste. Det har nok reddet meg på mange måter. Mange sliter med at de ikke vil belaste sine nære, de bærer alt inni seg.

Lange nattetimer

Det var også tilfellet for flere han kjenner som har valgt å gjøre det slutt. Han møtte dem alle i de første årene etter hans egen ulykke. Det ene selvmordet etter det andre startet en modningsprosess hos ham selv.

Forleden satte han ord på mange tanker. Det skjedde også i mørket. Han sitter ofte oppe om natten fordi smerter hindrer ham i å ligge. På bloggen sin skrev han om de dype inntrykkene av at fem er borte, om kamplyst, om sorgen over det som kunne ha vært. Og ikke minst om hans klare agenda: hvorfor den som har skoen på og kjenner hvor den trykker ikke blir hørt nok.

Han mener også at nakkeskadde og kronikere er en «glemt» pasientgruppe uten særlig status. Han ønsker et profesjonelt apparat, slik for eksempel Kreftforeningen har.

Usynlig

Det eneste tegnet på at noe er galt mens han snakker, er de begrensede utslagene når han skal vende seg til siden.

Nettopp sånn fortoner nakkeskader seg gjerne. De er usynlige utenpå. Ingen ser hva det koster å komme seg ut døren eller hvordan kreftene er oppbrukt når døren lukker seg.

– I begynnelsen følte jeg at jeg måtte forklare alt, du er redd for å bli mistenkeliggjort. Det har jeg sluttet med, det tappet meg for krefter, sier han.

Rune deler alt med sine nærmeste. De andre, særlig de som ikke forstår, har han sluttet å kaste bort tiden sin på.

Han får ofte høre at han ser så godt ut.

– Jeg pleier å si at det er godt innsiden ikke syns, smiler han.

En av de som til slutt også ga opp er Trond Erik Teigen.

ORKET IKKE MER: Trond Erik fra Ullensaker i Akershus var glad i å være ute i naturen sammen med hunden Rex. Men til slutt ble smertene så store at han ga opp livet. Foto: Privat.

– Vi kjenner til flere som har valgt å ta sitt eget liv fordi smertene ble for vanskelig å leve med, sier talsperson Arnt Ivar Gravklev i Nakke- og kjeveskaddes landsforening til TV 2.

Nakke- og kjeveskaddes landsforening vet at skadde møter mye uforstand. Særlig gjelder det i møte med det offentlige, og deler av helsevesenet hvor kompetansen på langt nær er godt nok. Blant annet gjelder det utredning og å avdekke skader.

Samtidig er det mange som sliter både med økonomi, diagnostisering og forsikringer. De praktiske problemene kommer på toppen av de fysiske og psykiske.

https://www.f-b.no/trafikkulykker/helsevesen/whiplash/fem-av-runes-venner-har-begatt-selvmord-etter-whiplashskade-selv-er-han-for-sta-til-a-gi-opp/s/5-59-192882?&redirectNr=2

http://www.tv2.no/a/9062648/