Vi som arbeider i denne foreningen er i kontakt med svært mange ulike skjebner. Felles for dem alle er at de har vært så uheldig og skadet seg. Det er tidvis et svært tungt arbeid å holde på med, fordi vi ser mennesker som lider. Vi har lyst å hjelpe hver enkelt, men vi er desverre ikke leger eller kan tilby rett type radiologi. Vi håper alikevel at vi kan føre noen i riktig retning slik at de får hjelp og informasjon om skadene.

Hver dag hører vi om den ene historien verre enn den andre. Det kan være Per på 37 som har vært utsatt for blind vold, Therese på 23 som har falt av hesten eller Geir på 60 som ble påkjørt for flere tiår siden. Historiene om hvordan livene deres har falt fra hverandre går inn på oss. Mange opplever samlivsbrudd, noen mister kontakten med venner og familie, og noen har ikke penger til livets opphold. Mange har tapt rettssaker hvor de har blitt overkjørt av forsikringsselskapene eller staten.

Vi vet også at mange lever i et smertehelvete, med flere typer skader. Det vi nesten aldri hører om er at skadde får helsehjelp i norsk helsevesen. Vi hører imidlertid om mennesker som må selge huset sitt for å få råd til operasjon i utlandet eller starte en innsamlingsaksjon for å få råd til helsehjelp. Heldigvis har mange støtte i familie og venner, men det gjelder Ikke alle. Noen blir ikke trodd og blir isolert og stemplet som hypokondere.

Vi vet også at årsaken til at det er slik i Norge er fordi staten ikke ønsker å rydde opp i den uretten som finner sted. Det er altså snakk om systematiske brudd på norsk lov, EØS-lovgivningen, verdens helseorganisasjon sine retningslinjer og menneskerettighetene. Med andre ord noen i byråkratiet bevisst villeder og lyger om det som er realiteten.

For å trekke frem det som er positivt så er det at flere og flere får diagnoser stilt i utlandet. Vi kan også lese om de som står frem og har operert i utlandet. Dette er med på å øke bevisstheten i norsk helsevesen. Presset øker og sannheten tvinger seg frem. Det er så mange saker det er snakk om at boblen må på et tidspunkt sprekke. I tillegg så mener vi at ESA må ta Norge til EFTA-domstolen, det er så mange klare brudd på EØS lovgivningen at vi ikke ser noe annet utfall.

Og til deg som er skadet og lever med store smerter, ikke gi opp. Vi gir ikke opp, og vi skal stå på til vi har fått til en endring. Skadene er kjent, de er ikke psykisk betinget. Diagnostiske verktøy finnes, og vi skal prøve å få de til Norge. Det forskes også på skadene i andre land, som f.eks med stamceller som kan reparerere skadde leddbånd. Forhåpentligvis vil denne type forskning føre frem, selv om norske myndigheter mener at leddbånd i nakken ikke kan skades.

Realiteten er desverre slik at nå får ikke nakkeskadde hverken diagnoser eller behandling i offentlig helsevesen, og dette må det bli en endring på. Norge kan ikke behandle sine egne på en slik måte. Enn så lenge må alle vi som er skadet betale prisen på den urettferdigheten som finner sted. Derfor må vi som er skadet stå sammen og fronte vår felles sak.