Nakkeskadde Eva Kristiansen Fløgstad reiser til Barcelona for operasjon. Får ingen hjelp i Norge. Hun er en av tusenvis av norske skadde som lider samme skjebne.

Vi har tidligere omtalt Eva her på siden i hennes kamp for å få diagnoser og behandling. Hun har tidligere vært i Finland og England for å få diagnoser med dynamisk radiologi, hvor det er bekreftet alvorlige skader. Etter å ha gått runde på runde i norsk helsevesen for å få hjelp ser hun nå ingen annen utvei enn å dra ut av Norge for å få helsehjelp. -Jeg har nå lånt opp til maks på huset mitt for å få råd til operasjonen, men er bekymret fordi jeg trenger mer behandling enn bare nakken, kjeven er også veldig skadet, sier Eva oppgitt. Operasjonen koster over femhundretusen, og alt må dekkes selv. Kristiansen Fløgstad er en av tusenvis av norske skadde som lider samme skjebne.

Operasjonen blir omfattende da hele nakken er veldig skadet. Hun har instabilitet fra overgangen hode/nakke helt ned til den syvende nakkevirvelen, nedsunket lillehjerne, og det er flere prolapser som presser på ryggmargen. I tillegg er det brudd i første ribbeben, vagusnerven og hovedpulsåren (aorta) i klem, samt en blodåre i hodet er svulmet opp, og det er utvikling av skoliose.  – Jeg skal stive av fra bakhodet og ned til der ryggen starter, (fra C0 til T1), slik jeg har det i dag er helt grusomt, og håper operasjonen kan gi meg et bedre liv, sier Eva åpenhjertig.

Hun har prøvd å få hjelp i Norge og var klar for operasjon i Stavanger. – Jeg var neddopet og klar for operasjon i Stavanger med nevrokirurg Roald Baardsen, men operasjonen ble avblåst i siste sekund, forklarer Eva. Årsaken var at Baardsen ikke turte å operere på grunn av skadene øverst i nakken.

Nakken skal stives av i en omfattende operasjon

På spørsmål om hvorfor hun ikke får helsehjelp i Norge svarer hun følgende: – Her i landet gjør de alt for å skjule skadene mine. Jeg blir ikke diagnostisert etter verdens helseorganisasjon sine diagnosekoder ICD-10, noe spesialistene er forpliktet til å bruke. Jeg har nå skader på hele kroppen og kjenner på lammelser, forklarer Eva. Spørsmålet om manglende kompetanse dukker opp. – Jeg må til utlandet for å redde livet mitt. Fordi her kan de ikke noe om skadene og derfor ingen diagnose, og uten diagnose ingen operasjon, utdyper Eva. I tillegg får hun ikke rettighetene sine etter EØS-lovgivningen om å få dekket operasjon i utlandet.

Eva kommer inn på hvordan hun er blitt behandlet i norsk helsevesen etter hun fikk korrekte diagnoser stilt i utlandet. – Etter at fastlegen fikk vite at jeg hadde instabilitet øverst i nakken antar jeg at han var i kontakt med St.Olavs hospital. Det er St.Olavs legen forholder seg til, og fastlegen ble mer aggresiv mot meg. Jeg ble kalt hypokonder, og ble kastet ut av legekontoret, sier Eva alvorlig. Nå føler hun seg svartelistet. – Jeg har prøvd å henvende meg mange steder, men det er ingen som vil ha noe med saken min å gjøre. Jeg føler meg rett og slett svartelistet, sier Eva fortvilet.

Dynamisk radiologi: Eva på vei inn til undersøkelse i Helsinki. Etter hun fikk diagnoser i utlandet ble hun svartelistet i norsk helsevesen.

Hun føler seg sviktet med tanke på at hun må til utlandet for å operere. -Tryggheten i det norske helsevesenet jeg trodde på var ikke der når jeg trengte det som mest. Jeg er sår når jeg tenker på alt jeg har kjempet og vært gjennom etter skaden, sier hun åpenhjertig. Hun er imidlertid glad for at hun endelig skal få hjelp. – Det skal bli godt å møte leger med kompetanse og innsikt i min situasjon, forklarer Eva lettet. I april blir Eva operert i Barcelona. Hun forklarer også at hun etter operasjonen har hatt totale utgifter på over en million kroner. – Det verste er at jeg ikke er ferdig behandlet etter operasjonen, og må beregne store utgifter i fremtiden også, sier Eva oppgitt.

Eva har en klar melding til norsk helsevesen. – Skam dere!  Helsevesenet har prøvd å bortforklare skadene mine i fem år nå, sier Eva oppildnet. Hun har også en klar melding til nevrokirurgen i Stavanger som skulle operere henne. – De bedøvde meg ned og klargjorde meg for operasjon. I journalen skriver han at han undersøkte meg, noe han ikke gjorde, sier Eva sjokkert. Hun er skuffet, skremt og sint over at legene i Norge sier hun bare må leve med skadene og de intense smertene.

Eva er redd hun ikke skal rekke operasjonen. Egentlig skulle hun vært operert nå i februar, men ingen kunne være med henne da, hun er avhengig av støtte etter operasjonen. – Jeg er redd for lammelser, og i verste fall død med disse skadene, og jeg sliter med å være alene nå med tanke på om noe skulle skje, sier Eva fortvilet.