Norsk helsevesen, forvaltning, og domstoler bryter systematisk nakkeskaddes rettigheter ved å ikke følge EØS-lovgivningen.

I NAV skandalen vedrørende trygdeytelser som nå rulles opp, kan vi se at ansvarlige i NAV har spekulert i hvordan man skal unngå å bli dømt i EFTA-domstolen og samtidig slippe å følge EØS-lovgivningen.

Hans Petter Graver, professor i jus, kaller det som er kommet frem en EØS-skandale og ikke en trygdeskandale, og at det er total kunnskapssvikt fra topp til bunn.

– Hadde bare en av de mange statsansatte, advokatene, aktorene eller dommerne som var involvert i sakene husket og brukt helt elementære EØS-rettslige utgangspunkter, ville skandalen vært unngått, uttalte professoren til Rett24.no.

Han sier at denne saken ikke bare gjelder NAV. – Dette er ikke trygderett, men en grunnleggende rettighet som er del av EØS-avtalens fire friheter, uttalte Graver i Aftenposten.

 

Norske pasienter blir diskriminert

I henhold til EØS-lovgivningen har norske pasienter rett til å motta medisinske tjenester i utlandet, og har rett på å få refundert utgiftene for dette.

Ifølge EØS lovgivningen kan ikke diagnoser og medisinske vurderinger gjort i et annet EØS land diskrimineres i hjemlandet til pasienten.

Dette innebærer at diagnoser som er stilt i utlandet og medisinske vurderinger som er gjort skal kunne brukes når man søker refusjon hos HELFO. I tillegg skal man også legge dette til grunn når man kommer i kontakt med norsk helsevesen og instanser som NAV og domstoler.

I praksis blir pasienter ofte diskriminert når de har mottatt helsetjenester i utlandet ettersom norsk helsevesen ofte ikke godtar diagnostiske vurderinger gjort av utenlandske leger, det samme gjelder i NAV og i HELFO. Dette er direkte i strid med EØS lovgivningen, og derfor har ESA pålagt Norge å endre norsk lov, uten at det har ført til endringer for pasientene.

Mange norske pasienter har fått korrekte diagnoser med vektbærende MR i utlandet. Dette blir ignorert i alle instanser i Norge.

Det som skjer for blant annet nakkeskadde i Norge er at man ikke får diagnoser eller behandling fordi man i Norge hverken har kompetanse eller vilje til å utføre radiologiske undersøkelser etter anerkjent internasjonal medisin.

Fortvilte og desperate pasienter søker seg derfor til utlandet for helsehjelp, men møter bare en avvisende vegg i alle instanser når de kommer tilbake med diagnoser stilt i utlandet som viser alvorlige skader.

 

Nakkeskadde i Norge mister rettssikkerheten

Helsevesenet ignorerer i de fleste tilfeller radiologiske funn gjort i utlandet angående nakkeskader, og begrunnelsene er basert på udokumentert grunnlag. Norge følger ikke Verdens helseorganisasjon sitt diagnosesystem ICD-10 på nakkeskader som er i bruk over hele verden, selv om dette er lovfestet i Norge. Dermed er rettssikkerheten borte.

HELFO og Kontor for utenlandsbehandling avslår refusjon for utenlandsbehandling på motstridene grunnlag. HELFO begrunner med at de ikke dekker utgiftene fordi Norge ikke anerkjenner nakkeskader, mens Kontor for utenlandsbehandling avslår på bakgrunn av at Norge har kompetanse på disse skadene, og derfor har man ikke krav på utenlandsbehandling.

I NAV er det helt tilfeldig hva som skjer med nakkeskadde. Mange sliter med å få rettighetene sine fordi de ikke får diagnose i det hele tatt, og NAV sine retningslinjer for nakkeskader gjør at rettsikkerheten til den skadde faller bort.

Mange skadde sliter med å få rettighetene sine i NAV

For de pasientene som har fått utredning i utlandet, mange med alvorlige funn, så ignorerer ofte NAV dette da de kun forholder seg enten til norske leger eller egne NAV leger/sakkyndige som  ikke har kunnskap om nakkeskader eller EØS-bestemmelsene.

 

Problemer i domstolene

Dersom trygdesaker og/eller erstatningssaker havner i rettssystemet så blir også medisinske vurderinger som er gjort i utlandet totalt ignorert. I Norge følger man en høyesterettsdom som er basert utelukkende på subjektive vurderinger uten rot i noen anerkjent internasjonal medisin når det gjelder nakkeskader.

I en artikkel i Lov og rett fra 2003 ble denne dommen plukket fra hverandre av høyesterettsadvokat Pål Mitsem. – I dag stoler rettsapparat ofte blindt på de medisinske ekspertene. Juristene har vært for naive, har Mitsem tidligere uttalt i Dagens medisin.

Stortinget har tidligere prøvet å rydde opp i denne uretten med et Stortingsvedtak i 2009, men dette vedtaket ble aldri implementert. Så slik det er nå så fortsetter systemet med sakkyndige leger i ulike instanser som ikke forholder seg til verken internasjonal medisin, Stortinget eller EØS-lovgivningen.

Resultatet av alt dette er at all rettssikkerhet er borte for svært mange alvorlige skadde pasienter. Konsekvensene for enkeltmennesker er katastrofale, omfanget er enormt. Tiden er inne for endring, og den må skje nå.