Spørsmål og svar

Er det sammenheng med nakke- og kjeveskader ?

Det er en sammenheng mellom nakke og kjeve , pluss kraniebena og kroppsholdningen. Feilstillinger ett sted
forplanter seg til hele kroppen.
Det er en spesiell sammenheng mellom kjevefunksjonen og de to øverste nakkevirvlene. Skader og feilstillinger i kjeveleddet fører til kjeveleddsdysfunksjon (temporomandibulær dysfunksjon) ofte forkortet til TMD. Dette kan påvirke nakkefunksjonen. På lik linje vil skader i nakken påvirke kjevefunksjonen.

Feilstillinger i nakke/kjeve kan føre til press på nerver, blodårer, hjernestammen og blokkerer spinalvæsken. Dette gir utallige symptomer. I tillegg gir feilstillinger stram muskulatur, fordi kroppen prøver å kompensere for ubalansen i leddene. Dersom man ikke får korrekt behandling, vil man på sikt kunne få slitasjeskader i andre deler av kroppen: skuldre, rygg, hofte og knær.

Det er flere ulike behandlingsmetoder som kan være aktuelle, alt fra konservative metoder – til kirurgi for de hardest skadde.

Fordi det mangler både diagnostikk og behandling i Norge for nakke-og kjeveskader og deres følgetilstander,  kalles dette ofte for «uspesifikke» eller «diffuse» lidelser, som i mangel på objektive undersøkelser plasseres i boksen for såkalte funksjonelle lidelser – somatiske plager med psykisk opphav.

Man kan objektivt diagnostisere nakkeskader med dynamisk radiologi som f.eks stående MR. Tverrfaglige undersøkelser som innbefatter ulike fagfelt som tannleger, ortopeder, manuellterapeuter osv kan være nødvendig. I Norge er det ingen tradisjon for dette eller nok kunnskap, og det kan være med å forklare hvorfor muskel-og skjelettplager koster samfunnet enorme summer i året.

Jeg har nakkesleng /whiplash . Hva betyr det?

Nakkesleng er en potensiell  skademekanisme, ikke en skade i seg selv. Nakkesleng er altså et misvisende begrep å bruke som betegnelse på en nakkeskade.

De fleste som får en «nakkesleng» enten i trafikken eller på andre arenaer, får bare forbigående forstuelser og strekk i muskulaturen som leger seg selv. Brudd og akutte skader mot ryggmargen oppdages ofte tidlig på sykehus. Men det kan også være leddbåndsskader som fører til instabilitet. For å påvise disse må det taes funksjonsbilder av nakken.

Etter en ulykke med nakkeslengsmekanisme, kan man i tillegg til nakkeskade pådra seg kjeveskade, hjerneskader, ribbeinsbrudd m.m. altså et multitraume. Derfor må det tverrfaglig utredning til for å kartlegge hele skadeomfanget.

Kan jeg ha nakkeskade uten å ha vært i en alvorlig ulykke?

Ja. Det er en utbredt oppfattning både blant leger og folk flest at det krever store krefter for å skade nakken. Men nakken kan skades på andre måter enn ved brudd. Bløtvev som er med på å stabilisere og bevege nakken er leddbånd, menisker og leddkapsler. Disse er langt mer sårbare enn bein, og når man får skader på disse, oppstår instabilitet i nakken. Det kan være nok at man er uheldig å skli på isen, smeller hodet inn døra på vei ut av bilen, eller andre mindre uhell som tilsynelatende ikke gir noen påvisbar skade. Blant våre medlemmer er det like vanlig at man har vært utsatt for mange mindre uhell mot nakken over lengre tid. Ikke alle har fått «whiplash» i en bilulykke.  Det er med andre ord ikke alltid lett å peke på når skaden har skjedd, så vårt budskap er at det ikke er styrken på traumet som er avgjørende for skadeomfanget. Det er flere faktorer, og uansett må det diagnostiseres objektivt.

Jeg har instabilitet øverst i nakken/ overgang hode/nakke  , hva betyr det?

Instabilitet øverst i nakken kan gi mange symptomer. Det er mange strukturer som kan bli skadet i dette området, for eksempel leddbånd. Når leddbånd er skadet, klarer ikke leddene å holde seg skikkelig på plass ved belastning. Bevegelsene blir dermed større enn normalt og dette kan gi press på nerver, blodårer og ryggmarg.

Dersom hodet er rotert i skadeøyeblikket,  er særlig to leddbånd (ligamenter) som kalles alare utsatt. Alare-ligamentene stabiliserer hodet sideveis og hindrer overrotasjon. Når alare er svekket, kan rotasjonsutslaget i leddene bli så stort at blodårer som forsyner hjernen delvis klemmes av. Alt etter hvilket område i hjernen som får for lite blod, oppstår det ulike symptomer. Muskelspenninger vil til dels kompensere for «slarket» i leddbåndene, så stiv og øm muskulatur er vanlig når man har denne skaden. Stram muskulatur stabiliserer det skadde omtådet, men bidrar også selv til smerter og symptomer.

Instabilliteten kan være liten og den kan være stor. Det er ikke alltid at styrken på symptomene er forenlig med graden av instabilitet. Noen med liten instabilitet kan være mye plaget, og motsatt. Har man instabilitet, kan symptomer øke gradvis over flere år pga følgeskader og sensitisering. Slarkete leddbånd er dessuten mer utsatt for nye skader. Det er mange faktorer som spiller inn, og for å kunne finne riktig behandling for den enkelte er det nødvendig med en grundig utredning både klinisk og radiologisk.

Dersom instabiliteten er stor og man blir utsatt for et nytt mindre uhell, kan blodåren klemmes helt av og føre til hjerneslag. Dette er heldigvis svært sjelden, men minner oss om at instabilitet grunnet skadde leddbånd må tas på alvor og diagnostiseres med objektive metoder.

Hvorfor er jeg helt skjev i kroppen etter nakke- og kjeveskade?

Dersom man får skader og dysfunksjon i nakke og kjeven vil kroppen begynne å kompensere, og det vil oppstå asymmetri i muskler og skjelett. Dette kan også føre til smerter andre steder i kroppen . Mange får f.eks diagnoser som fibromyalgi etter å ha blitt skadet, uten at skadene har blitt utredet.

Jeg har drevet idrett, kan skadene og symptomene komme derfra?

Nakke, hode og kjeveskader oppstår ofte i kontaktsport og annen idrett. Noen ganger blir utøvere tvunget til å legge opp på grunn av skadene. Imidlertid er det mange som ikke får symptomer og plager før mange år etter endt idrettskarriere. Ettersom symptomene ofte er diffuse og det er mange år siden skadene oppsto så kobler man ofte ikke dette sammen. I Norge tar man ikke dynamiske radiologiske undersøkelse av nakken, og da blir ikke alvorlige leddbåndskader oppdaget. I tillegg finnes det ikke et adekvat medisinsk tverrfaglig tilbud heller i Norge for disse skadene og legene i Norge mangler kunnskap.

Instabile nakkeskader kan oppstå i mange situasjoner, bl.a i sport ved store skader eller ved mange mikro-traumer over tid. Skadene kan gi symptomer i alle kroppens organer, på grunn av endring i kroppens biokjemi, påvirkning av nervesystemet osv.

Hva er de vanligste symptomene på TMD?

Lidelsen kjennetegnes av ømhet eller smerte i ansikt, rundt kjeveleddet, i og rundt ørene, i nakke og skuldre.
Åpning av munnen kan gi ulike lyder fra kjeveleddet, det kan være vanskelig å åpne munnen særlig mye, og kjeveleddet kan låse seg.
Tygging og snakking kan gi smerte. Andre hodesmerter, svimmelhet, øresus og hørselsproblemer kan også forekomme.
Energitap/tretthet

Hvis jeg har smerter i kjeven når jeg våkner kan det være TMD som er årsaken?

Ved problemer med skiven i kjeveleddet kan underkjeven flytte seg i en ny posisjon (falle bakover) når du ligger, noe som gjør at kjeveleddskulen hviler på bindevevet med nerver og kar og det kan være meget smertefullt.

Har plager med ørene noe med TMD å gjøre?

Et TMD-problem gir alltid øreproblemer – gjerne øreverklignende smerte, nedsatt hørsels og stadig dotter i ørene.

Har synsplager noe med TMD å gjøre?

Ja det kan det være. En TMD-pasient har ofte trykksmerte bak øyeeplet og synsforstyrrelser.

Hva er typisk symptomer på skiven(e) ute av posisjon i kjeveleddet?

En typisk TMD-pasient med skiven(e) ute av posisjon har problemer med å gape og/eller låsninger,
sammen med øreproblemer og svelgeproblemer, samt dårlig konsentrasjons og unormalt tretthet og ofte med sterke hodepinesmerter.

Er det ikke vanlig å ha skiven(e) i kjeveleddet ute av posisjon?

Undersøkelser viser at en del av befolkningen har det. Men dette har ingen ting å gjøre med gruppen som plages med smerte og problemer med å bevege kjeven eller låsninger i kjeveleddet.

Kan jeg få TMD av tannlegebehandling?

Ja, for eksempel etter behandling med regulering eller trekking av tenner. Men det kan også være kun muskulære plager i kjevemuskulaturen.

Hva er bittskinne?

En bittskinne sitter enten opp på tennene i under- eller overkjeven. Tennene i motsatt kjeve har kontakt mot bittskinnen.
For TMD pasienter skal den avlaste kjeveleddet eller stabilisere bittet. Bittskinnen lages i hardplast og er avtakbar.

Det klikker i kjeveleddet mitt, har det noe med TMD å gjøre?

Klikking uten smerte er ok, men knasing, klikking og crepitasjon (knitring) sammen med smerter tyder på et TMD-problem.

Jeg har ikke problemer med å gape, med kan jeg allikevel da ha TMD?

Ja ved en medialt forskjøvet disk – at den ligger inn mot midten og svelget – er gapeevnen gjerne god,
men evnen til sideforskyvning av kjeven er sterkt begrenset.

Hvorfor får jeg låsninger i kjeveleddet?

Låsning i kjeveleddet betyr oftest at skiven er kommet helt ut av sin ideelle posisjon.
Klemt mellom leddkapsel og leddkule tar den opp den plassen som gapebevegelsen skulle foregått i.

Jeg har nakkeskade. Kan jeg også ha TMD?

Ja og nyere forskning viser at en stor prosent av de med nakkeskade også utvikler ett TMD-problem. Ofte dreier det seg om instabilitet i nakken hvor leddbåndene er skadet. Det må utføres funksjonsradiologiske undersøkelser av nakken for å avdekke dette. Ulike metoder for det er funksjonsMR, uprightMR, fluroscopi/c-bue, 3D CT rekonstruksjon av nakken, digital motion x-ray. Dette blir ikke diagnostisert offentlig helsevesen på grunn av kompetansemangel. Det kan gjøres hos privatlege i Norge, samt i flere andre land i Europa og USA.

Er det samme hvilke bittskinne jeg bruker?

Nei. Det finnes flere typer bittskinner og noen kan til og med forverre plagene, spesielt pasienter med ett utstabilt kjeveledd.

Hvorfor er jeg trøtt og mangler energi ?

Disse skadene kan føre til noe som heter sekundær mitokondriepati, noe som betyr at energiproduksjonen på cellenivå blir forstyrret. Det kan være nødvendig med endring av kosthold og tilskudd av vitaminer og mineraler for å korrigert denne ubalansen.
I tillegg vil endret stillingsfølelse( propriosepsjon) kunne bli forstyrret. Kroppen må bruke mye energi på å kompensere når man det sendes feilsignaler til hjernen når kjeve og nakke er ute av korrekt posisjon.

Hvilke rettigheter har jeg til utenlandsbehandling?

I følge EØS-lovgivningen så skal pasienter fritt kunne velge å motta helsehjelp i utlandet innen EU/EØS området. I utgangspunktet skal fastlegen kunne henvise deg til spesialist i utlandet, og diagnoser stilt av utenlandske leger og tannleger innen EØS skal sidestilles med norske. Kriteriet for å få refusjon for behandling i utlandet er at behandlingen ville vært dekket i Norge. HELFO er kontaktpunkt for denne ordningen.

Hvor kan jeg få utredning og behandling?

Vi er ikke helsepersonell og vi stiller ikke diagnoser eller driver med behandling. Vi forholder oss til metoder og prosedyrer som finnes i internasjonal anerkjent medisin og til WHO. Vi samler også inn erfaringer fra pasienter, og vi har kontakt med fagfolk.

Med tanke på diagnostikk og behandling så er det individuelt hva som trengs. På et generelt grunnlag så erfarer vi at det trengs tverrfaglig utredning og behandling. Et minimum er at det må benyttes dynamiske radiologiske undersøkelser av nakken om det er mistanke om instabilitet.  Dette gjøres ikke i Norge, og mange velger da å dra til utlandet der det finnes flere muligheter.

Grunnen til at vi ønsker tverrfaglig utredning ved nakkeskader, er at pasienter ofte har skader andre steder som f.eks kjeveledd. I tillegg vil biokjemien i kroppen også kunne endre seg ved disse skadene, og endring av kosthold og tilskudd av vitaminer og mineraler kan være nødvendig for å redusere symptomer og risikoen for følgesykdommer. Med andre ord det trengs tverrfaglig kompetanse som involverer ulike typer leger , tannleger , ernæringsfysiolog osv . Er man alvorlig skadet er det som oftest ikke noen lettvinte løsninger / quick fix, noe mange får ulike tilbud om.

Ettersom det ikke finnes noe helhetlig koordinert opplegg i Norge for nakkeskadde, og ingen tilbud for pasientene i offentlig helsevesen så står den enkelte pasient veldig alene. Dette ønsker nakke-og kjeveskaddes landsforening  å sette fokus på kollektivt. De som er alvorligst skadet kan trenge operasjon(er), mens andre kan hjelpes konservativt. Vi kan på et generelt grunnlag si at det er viktig å få utredet hele det potensielle skadeomfanget før man begynner med behandling.  Man kan lese mer under fanen: hva sier helsepersonell

Hvorfor får jeg ikke hjelp for nakke- og kjeveskade i Norge?

Problemstillingen er sammensatt. Det finnes ikke en egen utdanning for tannleger innen TMD problematikk, i tillegg er det store mangler med tanke på samhandling og kunnskap om diagnostikk, differensialdiagnostikk og behandling. Dette gjør at en helhetlig vurdering ofte uteblir.

I tillegg så nekter norske helsemyndigheter å anerkjenne at det kan oppstå leddbåndskader i nakken. Leddbåndskader fører til instabilitet i nakken, og er en direkte årsak til at pasienter utvikler TMD. Ettersom man ikke får tilbud om funksjonsradiologiske undersøkelse av nakken i det offentlige helsevesenet så fører det ofte til feildiagnostikk, og pasienter blir kasteballer i systemet uten rettigheter.

Stortinget vedtok i 2009 at samrøret mellom spesialister og forsikringsselskap skulle opphøre og at pasienter skulle få tilbud om objektive undersøkelser. Dette er en problematikk som har foregått over lang tid i Norge med at forsikringselskapene har brukt store ressurser på å dekke til skadene som oppstår i bilulykker o.l for å slippe erstatningsansvar.

 

Er atlaskorrigering verdt å prøve?

Mange aktører både innenlands og utenlands tilbyr korrigering av øverste nakkevirvel: atlas. Det blir hevdet at feilstilling av denne, selv minimal, er noe som (bokstavelig talt) for enhver pris må korrigeres. Flere års erfaring og tilbakemelding fra medlemmer som har forsøkt dette, har gjort at vi stiller oss mer tvilende til om atlaskorrigering er en god behandling for nakkeskadde.

For det første er det mange behandlere som kun har et helgekurs som faglig bakgrunn. Disse har ingen relevant kompetanse i å vurdere behandling av kompliserte nakkeskader. Noen tilbydere har helsefaglig utdanning på høyere nivå og bruker et spesielt apparat og røntgen bilder før- og etter behandling. Dette er et tryggere og tilsynelatende mer seriøst opplegg, men når leddbånd er skadet vil sjelden en slik justering holde over tid – uansett hvor «presis» den er. Det finnes suksesshistorier for atlaskorrigering, men fortellingene om folk som har ingen effekt, har kastet penger ut av vinduet eller tilogmed blitt verre er desverre flere når det gjelder denne behandlingsformen.

Manipulering kan være riktig i noen tilfeller, men skal brukes med varsomhet og som en del av en gjennomtenkt behandlingsplan. Å manpipulere ledd hos friske personer med nakkekink og mennesker med alvorlig skade er to helt ulike problemstillinger.

Foreningen vil ikke fraråde atlaskorrigering, men vil på et generelt grunnlag informere om at det sjelden er en effektiv «quick fix» for vår pasientgruppe.