Den foretrukne foreningen for nakke og kjeveskadde
Vårt mål er at alle skadde skal få korrekt diagnostisering og behandling
Vi er en interesseorganisasjon for personer med nakke-, kjeve- og hodeskader
Sammen er vi sterke og hjelper hverandre.
Få med deg den nyeste informasjonen
Ofte stilte spørsmål
Det er en sammenheng mellom nakke, kjeve, kraniebena og kroppsholdningen. Feilstillinger ett sted kan forplante seg til hele kroppen. Spesielt er det en viktig sammenheng mellom kjevefunksjonen og de to øverste nakkevirvlene. Skader og feilstillinger i kjeveleddet fører til kjeveleddsdysfunksjon (temporomandibulær dysfunksjon, TMD), som ofte påvirker nakkefunksjonen.
På samme måte vil skader i nakken påvirke kjevefunksjonen.
Feilstillinger i nakke og kjeve kan føre til press på nerver, blodårer, hjernestammen og blokkering av spinalvæsken. Dette kan forårsake mange symptomer. I tillegg fører feilstillinger til stram muskulatur, da kroppen prøver å kompensere for ubalansen i leddene. Uten korrekt behandling kan dette på sikt føre til slitasjeskader i andre deler av kroppen, som skuldre, rygg, hofter og knær.
Det finnes flere behandlingsmetoder, fra konservative til kirurgiske alternativer for de hardest rammede.
I Norge mangler det både diagnostikk og behandling for nakke- og kjeveskader og deres følgetilstander. Dette kalles ofte «uspesifikke» eller «diffuse» lidelser, og uten objektive undersøkelser blir de ofte plassert i kategorien funksjonelle lidelser – somatiske plager med psykisk opprinnelse.
Nakkeskader kan objektivt diagnostiseres med dynamisk radiologi, som for eksempel stående MR. Tverrfaglige undersøkelser som involverer tannleger, ortopeder, manuellterapeuter og andre spesialister kan være nødvendige. I Norge er det imidlertid lite tradisjon for dette, og manglende kunnskap kan bidra til at muskel- og skjelettplager koster samfunnet enorme summer hvert år.
Nakkesleng er en potensiell skademekanisme, ikke en skade i seg selv. Nakkesleng er altså et misvisende begrep å bruke som betegnelse på en nakkeskade.
De fleste som får en «nakkesleng» enten i trafikken eller på andre arenaer, får bare forbigående forstuelser og strekk i muskulaturen som leger seg selv. Brudd og akutte skader mot ryggmargen oppdages ofte tidlig på sykehus. Men det kan også være leddbåndsskader som fører til instabilitet. For å påvise disse må det taes funksjonsbilder av nakken.
Etter en ulykke med nakkeslengsmekanisme, kan man i tillegg til nakkeskade pådra seg kjeveskade, hjerneskader, ribbeinsbrudd m.m. altså et multitraume. Derfor må det tverrfaglig utredning til for å kartlegge hele skadeomfanget.
Ja. Det er en utbredt oppfattning både blant leger og folk flest at det krever store krefter for å skade nakken. Men nakken kan skades på andre måter enn ved brudd. Bløtvev som er med på å stabilisere og bevege nakken er leddbånd, menisker og leddkapsler. Disse er langt mer sårbare enn bein, og når man får skader på disse, oppstår instabilitet i nakken. Det kan være nok at man er uheldig å skli på isen, smeller hodet inn døra på vei ut av bilen, eller andre mindre uhell som tilsynelatende ikke gir noen påvisbar skade. Blant våre medlemmer er det like vanlig at man har vært utsatt for mange mindre uhell mot nakken over lengre tid. Ikke alle har fått «whiplash» i en bilulykke. Det er med andre ord ikke alltid lett å peke på når skaden har skjedd, så vårt budskap er at det ikke er styrken på traumet som er avgjørende for skadeomfanget. Det er flere faktorer, og uansett må det diagnostiseres objektivt.
Hva betyr det?
Instabilitet øverst i nakken kan gi mange symptomer. Det er mange strukturer som kan bli skadet i dette området, for eksempel leddbånd. Når leddbånd er skadet, klarer ikke leddene å holde seg skikkelig på plass ved belastning. Bevegelsene blir dermed større enn normalt og dette kan gi press på nerver, blodårer og ryggmarg.
Dersom hodet er rotert i skadeøyeblikket, er særlig to leddbånd (ligamenter) som kalles alare utsatt. Alare-ligamentene stabiliserer hodet sideveis og hindrer overrotasjon. Når alare er svekket, kan rotasjonsutslaget i leddene bli så stort at blodårer som forsyner hjernen delvis klemmes av. Alt etter hvilket område i hjernen som får for lite blod, oppstår det ulike symptomer. Muskelspenninger vil til dels kompensere for «slarket» i leddbåndene, så stiv og øm muskulatur er vanlig når man har denne skaden. Stram muskulatur stabiliserer det skadde omtådet, men bidrar også selv til smerter og symptomer.
Instabilliteten kan være liten og den kan være stor. Det er ikke alltid at styrken på symptomene er forenlig med graden av instabilitet. Noen med liten instabilitet kan være mye plaget, og motsatt. Har man instabilitet, kan symptomer øke gradvis over flere år pga følgeskader og sensitisering. Slarkete leddbånd er dessuten mer utsatt for nye skader. Det er mange faktorer som spiller inn, og for å kunne finne riktig behandling for den enkelte er det nødvendig med en grundig utredning både klinisk og radiologisk.
Dersom instabiliteten er stor og man blir utsatt for et nytt mindre uhell, kan blodåren klemmes helt av og føre til hjerneslag. Dette er heldigvis svært sjelden, men minner oss om at instabilitet grunnet skadde leddbånd må tas på alvor og diagnostiseres med objektive metoder.
.svg)
EN GAVE FRA OSS